Flått og flåttbehandling

Flåtten er et lite middyr, som hører til edderkoppfamilien. I Norge er skogflåtten (Ixodes ricinus) vår vanligste. Skogflåtten finnes hyppigst sør i landet og langs kysten, menøker stadig i utbredelse. 

Skogsflåtten lever normalt tre år og gjennomgår under sin livssyklus fire stadier; egg, larv, nymfe og voksen hann/hunn. Larven, nymfen og hunnflåtten suger blod. Populære blodmåltider utgjør gnagere og fugl, men også større pattedyr som drøvtyggere – og katter, hunder og mennesker.

Flåtten er som regel inaktiv ved lavere temperaturer, men når temperaturmåleren stiger opp mot 4 grader begynner flåtten å våkne. Flått trives best i fuktig og skyggete skog og i høyt gress. Når et egnet vertdyr går forbi klatrer flåtten opp på dyret. Den suger så blod i 2-7 dager, før den slipper grepet og gjennomgår neste trinn i utviklingen.

 

Flåtten er til besvær for våre husdyr gjennom at de fester seg, suger blod og kan føre til kløe, sår og infeksjoner. Flåtten kan i tillegg fungere som bærere av flere alvorlige sykdommer - sykdommer som kan smitte både dyr og menneske. I Norge er borreliose, anaplasmose og TBE de mest aktuelle.

De aller fleste flått er allikevel ikke bærere av sykdom! Skulle man være så uheldig å få besøk av en smittebærende flåttminsker risikoen for att man skal bli smittet desto raskere man fjerner gjesten.

 

En god vane er å sjekke dyret sitt regelmessig. Når man sjekker hunden etter hver tur i skogen, kan man ofte finne flåtten før den biter seg fast. Hvis man finner en flått som har festet seg, så er det best å fjerne den så raskt som mulig. Flåtten fjernes best med pinsett, og det finnes mange gode alternativer til pinsetter laget for fjerning av flått. Med ett fast drag kan man som regel fjerne hele flåtten. Etter at flåtten har blitt fjernet kan det være lurt å rense med for eksempel pyrisept.

Man skal ikke bruke fett, olje, smør eller andre preparat på flåtten.

 

Det aller beste er selvsagt å prøve å unngå at flåtten fester seg. Heldigvis finnes det flere gode reseptbelagte preparat på markedet! 

Preparatene inneholder litt forskjellige substanser med forskjellige virkningsmekanismer og administrasjonsmåter. Man kan velge mellom tyggetabletter, påflekkingsvæske og halsbånd. Enkelte substanser er drepende, enkelte er frastøtende og enkelte er både drepende og frastøtende. Hvilket preparat som passer akkurat ditt husdyr best, er noe som vi gjerne diskuterer sammen! Ta kontakt.

 

Hoggormbitt-pass på!

Huggormbitt kan føre til alvorlig forgiftning hos både oss og dyra våre. Dyr kan utvikle akutt sjokk og kollaps, og senskader som nyre- og leversvikt, anemi (blodmangel) og skader på hjertemuskulaturen. Er uhellet ute, må dyret holdes i ro og dyrlege oppøkes så raskt som mulig. Muskelaktivitet kan framskynde spredning av gift fra bittstedet. La bittstedet være i fred, ikke sett på bandasje, eller forsøk å suge ut gift.

Symptomene kommer vanligvis raskt: smerte, hevelse, rødme, magesmerter, oppkast og svimmelhet. MEN HUSK: noen viser symptomer først etter noen timer, så oppsøk alltid veterinær straks ved mistanke om huggormbitt. Ring dyrlegen og fortell at dere er på vei slik at han/ hun kan forberede behandlingen. Er man på ferie, bør man alltid ha mobilnummeret til nærmeste dyrlege som har vakt.

Dyrlegen gir væskebehandling, smertestillende og eventuelt motgift. Antibiotika kan også være aktuelt. Væskebehandlingen motvirker utviklingen av sjokk og hjelper til med å få giften ut av kroppen. Dyret må også holdes i ro og ikke utsettes for anstrengelser i minst 2 uker. Den vanligste senskaden er nyreskade. Det er derfor viktig å ta blodprøver både akutt og senere kontroller.

HELDIGVIS er ca 30 prosent av huggormbittene tørre, dvs at gift ikke blir sprøytet inn og at bittet ikke er farlig. Så kos dere i skog og mark, men ha med mobiltelefonen og vær ekstra oppmerksom på stien foran deg og hunden ( eller katten).